Uklarhetspunktet er temperaturen der et ikke-ionisk overflateaktivt middel i vandig løsning endres fra klart til uklart ved oppvarming. Det gjenspeiler balansen mellom hydrofile og lipofile egenskaper i det overflateaktive molekylet. Skyepunktet er en av hovedindikatorene for å forutsi ytelsen til et overflateaktivt middel; dens bestemmelse kan foreløpig bestemme dens passende driftstemperatur.
GB/T559-2010 spesifiserer fem metoder (A, B, C, D og E) for å bestemme uklarhetspunktet for ikke-ioniske overflateaktive stoffer av forskjellige typer. Metodene A, B og C er anvendelige for bestemmelse av uklarhetspunktet for ikke-ioniske overflateaktive stoffer fremstilt ved kondensering av lipofile forbindelser som fettalkoholer, fettaminer, fettsyrer, fettsyreestere og alkylfenoler med etylenoksid. Metode D og E er anvendelige for bestemmelse av uklarhetspunktet for ikke-ioniske overflateaktive stoffer syntetisert ved blokkpolymerisering av etylenoksid og propylenoksid. Metode E er generelt ikke anvendelig for ikke-ioniske overflateaktive stoffer syntetisert ved blokkpolymerisering av lipofile forbindelser som fettsyrer eller fettsyreestere med etylenoksid og propylenoksid, men den kan bare brukes når bestemmelsen har vist seg å være reproduserbar.
Valget av hver metode bør følge retningslinjene nedenfor.
Metode A:Hvis den vandige prøveløsningen blir uklar mellom 10 og 90 grader, bør bestemmelsen utføres i destillert vann.
Metode B:Hvis den vandige prøveløsningen blir uklar under 10 grader eller prøven ikke er fullstendig løselig i vann, bør bestemmelsen utføres i en 25 % vandig dietylenglykolbutyleterløsning. Denne metoden er ikke egnet for enkelte prøver med lavt etylenoksidinnhold, eller prøver som er uløselige i 25 % dietylenglykolbutyleterløsning.
Metode C:Hvis den vandige prøveløsningen blir grumset over 90 grader, bør bestemmelsen utføres i en forseglet ampulle. En forseglet ampulle gjør at operasjonen kan utføres under trykk, og når temperaturer høyere enn kokepunktet til løsningen ved atmosfærisk trykk. En vandig natriumkloridløsning kan også brukes i stedet for destillert vann, og prøvens turbiditetspunkt kan bestemmes i henhold til metode A, men resultatene viser ikke en enkel korrelasjon med resultatene oppnådd ved ampullemetoden.
Metode D:Hvis den sure vandige løsningen i prøven blir uklar mellom 10 og 90 grader, bør bestemmelsen utføres i en 1,0 mol/L HCl standardløsning.
Metode E:Hvis den sure vandige løsningen av prøven blir uklar ved temperaturer over 90 grader, skal bestemmelsen utføres i en vandig løsning som inneholder 50 g n-butanol og 0,04 g kalsiumioner per liter.
